Men! Kjønn og kjønnede egenskaper er ikke naturgitt eller hugget i stein, og kjønnsroller er under stadig endring og utvikling. En likestillende pedagogikk krever av man er bevisst på hvordan kjønn påvirker hvordan vi tenker og handler i det daglige. Dine holdninger – bevisste og ubevisste – er med på å forme hvordan du samhandler med barna rundt deg. Vi utfordrer deg som er pedagog til å bli bevisst på hvordan kjønn påvirker hvordan voksne samhandler med barna der du jobber.
Et dualistisk syn på kjønn vil si at du har en idé om hva som er mannlig og kvinnelig, og de begrensningen disse normene setter. Men du kan også jobbe med å ha et mer mangfoldig syn på kjønnsidentitet – at det er mange måter å være mann eller kvinne på. Dette vil gjøre handlingsrommet for hva som er sett som akseptable mannlige og kvinnelige måter å være på større, og åpne for mer mangfold og valgfrihet, hos både voksne og barn.
Et mangfoldig syn på kjønn gir barn mer fleksibilitet når de skal oppdage hvem de er og hvordan de ønsker samhandle med verden rundt seg. Ta innelek som eksempel: Hvilke aktiviteter foreslår de voksne til barna? Er det noen forskjell på det som tilbys til gutter og jenter? Våre forventninger til hvordan gutter og jenter «skal» leke kan påvirke hvordan vi tar initiativ til lek, hvordan barn inkluderes i leken eller ikke, og hvordan vi gir tilbakemelding på barnas oppførsel i leken.
Vi gjengir her to eksempler på kjønnsbevisst pedagogisk praksis. Det første eksempelet er hentet fra Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen2, laget av Kunnskapsdepartementet. Det viser hvordan det underliggende synet du som pedagog har på kjønn påvirker samhandlingen med barna.
Den omsorgsfulle jenta
Vi er ute på tur. En av jentene behersker dårlig det å gå i terrenget. Hun føler seg ubekvem, sutrer og stopper ofte og gråter og protesterer. En annen, litt større jente tar henne i hånden og hjelper henne.
Med et dualistisk syn på kjønn :
Min underliggende antakelse er at jenter ser hverandre, de viser mer omsorg for hverandre – de har en «innebygd» empati. Dette er de kanskje født med. Ut ifra en slik forståelse kan dette være to mulige reaksjoner:
-
Jeg reagerer ikke, den største jenta gjør bare det jeg forventer – og de to jentene fornemmer at dette er slik det skal være. Selv om jeg ikke sier noe, forsterker jeg jentenes erfaring om hvordan jenter er med hverandre.
-
Jeg roser den eldste jenta for at hun hjelper den minste. Slik ros får denne jenta ofte. Hun blir oftest bare sett når hun gjør slike sosiale handlinger.
Med et mangfoldig syn på kjønn :
Min underliggende antakelse er at jenter tidlig lærer å tenke på andre, se andres behov og at dette er læring, ikke noe de er født med. Jeg er også bevisst på at jenter vanligvis blir oppfattet som omsorgsfulle, og jeg vil gjerne bidra til å gi jenta noen andre forståelser av seg selv. Ut fra et slikt tankesett kan dette være mulige reaksjoner:
-
Jeg tenker at den eldste jenta ofte tar på seg et ansvar for andre. Hun gjør sjelden noe for seg selv. Jeg sier: Nei, gå og lek, du – hopp med de andre barna borte på steinen der, jeg skal hjelpe Sara (den lille jenta).
-
Jeg roser den eldste jenta – og tenker: Nå må jeg sannelig sørge for at hun får oppmerksomhet når hun gjør noe for sin egen del...
Det andre eksempelet er hentet fra «Arbeta med jämstalldhet i förskolan- med normmedveten pedagogik,av Alisa Andersson Tegnér og Mia Heikkilä, side 135 (KUNs oversettelse og bearbeidelse)
Rosesokker
Det andre eksempelet er hentet fra «Arbeta med jämstalldhet i förskolan- med normmedveten pedagogik,av Alisa Andersson Tegnér og Mia Heikkilä, side 135 (KUNs oversettelse og bearbeidelse)
Det var en situasjon jeg husker godt. Jeg og flere barn er i gangen, da et barn sier til meg «frøken, frøken, se! Noah har på seg jentesokker!» Jeg ser på Noahs sokker og ser at de har roser på seg. Jeg begynner å lete etter gode formuleringer i hodet, hva skal jeg si for å ikke bekrefte at det er jentesokker, og samtidig gjøre Noah til en avviker? Jeg sier «Det der er rosesokker!» Barnet gir seg ikke, men fortsetter å spørre om det ikke er jentesokker. Og nå må jeg tenke meg enda bedre om for å finne ut hva jeg skal svare. Flere barn har hørt hva vi snakker om og følger interesserte med, og lurer på hva jeg skal svare nå. Jeg sier «alle som synes at rosesokker er fine kan ha dem». Barnet ser på meg noen sekunder, og utbryter deretter «Frøken! Jeg vil også ha rosesokker!»
Kanskje kan man kalle dette en kritisk situasjon, når pedagogen ble stilt mot veggen med spørsmålet om sokkene ikke egentlig var for jenter. Flere barn får med seg samtalen, og mest sannsynlig har de en mer eller mindre bevisst oppfatning av at sokkene henger på jentesida av butikken. Pedagogen ville finne en formulering som ikke skapte anderledeshet, og lyktes med dette. Hun forteller:
Jeg tror at det ble så bra som det kunne bli, jeg ble veldig glad over å komme på denne formuleringen og unngå å møte barnet med «gutter kan også ha jentesokker». Eller «gutter og kan også ha rosesokker». For bare å si «gutter kan også» eller «jenter kan også» blir jo å bekrefte at ting er laget for enten gutter eller jenter. Jeg ville heller ikke si «Det finnes ikke jenteting og gutteting» for de ser jo i butikkene og mange andre steder at ting er sortert på denne måten.
Dette kan ofte være et dilemma. Hvordan skal man som pedagog formidle til barna at kjønn og stereotypier ikke trenger å begrense dem, samtidig som vi alle forholder oss til kjønnet markedsføring og normer for hva som forventes av gutter og jenter? Ofte kan det være et gap mellom det du ønsker å formidle som pedagog og det barna erfarer i samfunnet rundt seg. Nettopp av denne grunnen er det nyttig å reflektere over egne vurderinger, og hvordan du kan anerkjenne barnas erfaringer og refleksjoner rundt dette uten å selv bidra til å forsterke stereotypier.
Vil du lese mer om normkritisk pedagogikk, anbefaler vi bøkene
- Gi barna hundre muligheter i stedet for to – Om genusfeller og genusproblemer i hverdagen av Kristina Hänkel og Marie Tomicic
- Arbeta med jämställdhet i förskolan med normmedveten pedagogik, Lisa Andersson Tegnér og Mia Heikkilä
No ContentZone defined for component: button{"id":107,"articles_id":"bf382c62-c2dc-49f9-836e-34639b07861c","collection":"button","sort":3,"item":{"id":"9fde01e4-3014-402c-b141-a8069343f0e4","title":"Tilbake til likestilt oppvekst","variant":"primary","link":[14]}}