Vi lever også alle i et samfunn med ulike regler og normer. Normer er sosialt uskrevne regler som bestemmer hva som anses som vanlig og ønskelig, og er et system av regler som hjelper oss å fungere sammen. Normer omfatter både gode standarder, standarder vi ikke tenker på og dårlige standarder, som begrenser oss. Normer innebærer en verdivurdering, det som er normen anses som mer verdifullt enn det som er utenfor normen. Ofte blir man ikke klar over normen før man bryter med den eller utfordrer den.
Et normkritisk perspektiv handler om å oppøve bevissthet for å kunne utfordre normer og fordommer som bidrar til andregjøring, ekskludering og diskriminering. (Reidun Faye)
Kjønnsnormer:
Unngå å bidra til et hierarki mellom femininitet og maskulinitet hvor det maskuline verdsettes høyere.
«Kjønnsnøytralt» er et belastet ord. En leke er en leke, og kan brukes for å skape mange ulike normer av alle barn. Det samme gjelder klær.
«Barn som ikke tilhører normen har ikke i samme grad tilgang til bilder som speiler dem. Særbehandling kan bidra til at de ikke kjenner seg inkluderte. Usynlighet, ekskludering og i verste fall følelsen av at de ikke «passer inn» handler ikke først og fremst om barna, men normene som skal forandres for at alle barna passer inn. (side 38)
Problematiser normene, ikke de som utfordrer dem
Det er ikke barna som skal korrigeres i hva de liker, sier eller hvordan de ser ut, det er vi voksne som tar ansvar for å formidle det vi skal og inkludere alle barn.
Likestillingssenteret KUN har laget denne aktivitetsplakaten for barnehager. Den er fin å henge opp i barnehøyde i barnehagen og må gjerne brukes både i samlingsstund, som inspirasjon til lek og for å snakke om følelser og vennskap.
Opplæringslov, kunnskapsløftet og likestillende pedagogikk
I tråd med formålsparagrafen skal skolen bidra til at alle elever utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å mestre livene sine og delta i samfunnet. Alle elever skal behandles likeverdig, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Verdigrunnlag for opplæringen i kunnskapsløftet er tydelig på at ulikheter både må aksepteres,anerkjennes og verdsettes som en styrke i fellesskapet.Opplæringen skalfremme respekt for kulturelt og individuelt mangfold, sikre like muligheter for alle elever og motarbeide alle former for diskriminering.
Skolen har også et særlig ansvar for å gi elevene historisk og kulturell innsikt, inkludert kunnskap om samisk kultur, historie, samfunnsliv og rettigheter, samt kunnskap om de nasjonale minoritetene og hvordan de bidratt til å forme den norske kulturarven. Det er skolens ansvar at elevene utvikler forståelse for ulike perspektiver og lærer å verdsette et mangfoldig samfunn hvor vern av minoriteter og bevissthet om både minoritets- og majoritetsperspektiver, er avgjørende for et inkluderende og rettferdig samfunn.
Det er et utall måter å være jente eller gutt på. Samtidig har vi noen forutinntatte forventninger til hva som er mannlige og kvinnelige egenskaper, og dette påvirker hva vi forventer av menneskene rundt oss, inkludert barna vi jobber med.
Mangfold betyr forskjell mellom mennesker. Når to mennesker møtes, oppstår mangfold. Mangfold kan være synlig eller usynlig. Ofte når vi bruker dette ordet, tenker vi på språk, landbakgrunn eller etnisitet.
Skal du undervise om urfolk og nasjonale minoritetar i Norge? Her er nokre tips til deg som lærar for å skape god undervisning som varetek alle elevar.
Bøkene vi bruker er mer enn ord og bilder på papir. Gjennom bøkene lærer barn om verdier og hierarkier, og mye av dette handler om kjønn. Hva slags egenskaper har en prins og en prinsesse? Får de være like modige og frie, stygge og egoistiske? Barn plukker opp veldig mye av det som kommuniseres om kjønn i bøker, og gode bøker er derfor en viktig del av en likestillende pedagogikk. Fra tidlig alder ser barn bilder og figurer i bøkene som representasjon av hva som finnes i verden, og hva de selv forventes å være.
Et skjult pensum er hva barna lærer om verden gjennom det som ikke blir sagt eksplisitt, men som kommer til uttrykk som normer og holdninger i barnehage- og skolehverdagen.
Når barn leker ute er det ofte en annen lek enn den som foregår innendørs. Uteleken er mer grovmotorisk og barna bruker større deler av kroppen. Leken blir ofte preget av stor aktivitet og gjerne med høyere støynivå enn inne.